tysdag 16. mars 2010

Eit iskaldt gufs frå fortida

Det er varmare her i datastova no enn for ein halvtime sidan.  Dette kjem nok ikkje minst av at eg omsider drog den tunge kontorpulten ut frå veggen og fann, i hjørnet bak reolen, ei glipe mellom golv og vegg som ein kunne stikke ein liten finger gjennom.  Vintervinden bles rett inn.  Eg hadde alt tetta fleire mindre gliper i ytterveggane på dette rommet, men den største hadde vore ute av syne.

Du skulle trudd at hus som var bygde ein generasjon eller meir før elektrisk straum kom til lands, ikkje var vidopne for vinteren slik som dette.  (Eg kan framleis kjenne at kald vind bles inn her eg sit no, men mindre enn før.)  Tetta ikkje folk med torv eller noko slikt?  Eg las nyleg at dei hermetisk tette husa no for tida er noko av grunnen til at det er så mykje astma og slikt. Det trur eg ikkje så veldig mykje på.  Eg hadde astma i oppveksten og det var i eit gamalt hus, om enn ikkje fullt så trekkfullt som dette.  Ei meir rimeleg forklaring er at astma er delvis arveleg, og dess fleire pasientar som lever lenge nok til å få born, dess meir vanleg vert det.  Dette er ein god ting.  Men eg har no likevel gjort mitt til å halde talet nede på det viset, kan du sei.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar